Utstillinger om stavkirka og prestegarden

Hvor gamle er husa i Prestegarden? Hva er ei stavkirke? Hva er bevart fra den tidlige stavkirka fra middelalderen?

Gudbrandsdalsmusea har ansvaret for utstillingen om Ringebu Stavkirke og Prestegard.

I første etasje i de tidligere forpakterrommene, nordre del av hovedbygningen finner du tre rom med kulturhistoriske utstillinger om Prestegarden og Stavkirka:

I det gamle kjøkkenet ble det kokkelert helt fram til midten av 1950-tallet. Her finner du utstillinger som forteller om prestegarden si historie og alle husa på garden. Det er egen tavle om alle prestene i Ringebu tilbake til middelalderen. Det er også en montasje om hagen og arbeidet med utvikling av det store hageanlegget på garden.

Her kan en følge utviklingen av kultursenteret fra prestegard til kultursenter slik det fremstår i dag.

Stavkirkeutstillinga

I stavkirkeutstillinga innenfor vises funn fra de arkeologiske utgravingene i kirka i 1980-81, sammen med interessante tekster fra historia om kirka og bygda. Gjenstandene viser ulike sider ved historia til selve bygningen og til overgangsritualer (rites de passage); handlinger som dåp, skriftemål og nattverd, konfirmasjon, forlovelse og giftermål, død og gravferd.

I det innerste kammerset finner du en egen utstilling om Ringebu stavkirke og oversikt over alle stavkirkene som er bevart i Norge. Denne utstillinga forteller mer om selve stavkonstruksjonen, ombygginger, inventar og kunst i kirken.

I faktarommet, innenfor spisesalen, kan du se en film der lokalhistoriker Per Åsmundstad forteller om kirka og bygda gjennom tidene. Her ligger det også bøker og permer med mer informasjon om stavkirka, prestegarden og mye annet interessant.

Bidragsytere

Gudbrandsdalsmusea har ansvaret for utstillingene om stavkirka og prestegarden, og er produsert i samarbeid med Ringebu historielag, Stiftelsen Ringebu Prestegard og frivillige. Fotografer er Halldis Myhre Tvete, Lars V. Tvete og Erik Åge Flyen. Platene er utforma og produsert av Krible.

Utstillinga i det midtre rommer er produsert av Lars Nerli, og gjenstander er lånt ut fra blant annet Universitetet i Oslo v/Kulturhistorisk Museum.

Visste du at…

Ringebu stavkirke er bygget tidlig på 1200-tallet og er en av de største stavkirkene av de 28 som står igjen i Norge i dag. Stavkirkene er sterke symbol på vår nasjonale kulturarv og blir sammen med vikingskipene regnet som Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven. Ringebu stavkirke er som rom og sted, et bindeledd mellom den universelle kirken og den lokale kirken, mellom Norge og det kristne Europa.

Stavkirkene har navnet sitt etter konstruksjonen med de bærende stavene. Stavkirkene er unike for Norge, med unntak av Hedared kirke i Sverige, Greensted kirke i England og Vang stavkirke som er flyttet fra Valdres til Karparz i Polen. Alle stavkirkene er automatisk fredet etter Kulturminnelova.

Med romanen «Søsterklokkene» har forfatteren Lars Mytting skapt ny interesse for stavkirkene. Se egen utstilling om Mytting i søre stabburet.