Pilegrimsleden over Høgkleiva
– en vandrings- og kultursti i natur og åndelig landskap
Å legge ut på pilegrimsreise er kjent fra de aller fleste religioner. Mennesker har til alle tider søkt etter sin opprinnelse, en nærhet til det evige og det hellige.
Hva er pilegrimsleden?
Når du går over Høgkleiva følger du pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalsleden strekker seg fra Oslo til Trondheim, 643 km med godt merket sti i vakkert og variert landskap.
Pilegrimsleden – St. Olavsvegene inngår i et nettverk av historiske veger som møtes i Trondheim. Der ligger Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke. Dette var det nordligste pilegrimsmålet for kristenheten gjennom hele middelalderen. Gudbrandsdalen var en sentral pilegrimsrute sørfra.
Middelalderens mennesker søkte trøst, helbredelse og tilgivelse for sine synder gjennom pilegrimsvandring. I vår tid er pilegrimsvandringer tatt opp igjen. For mange betyr det både en ytre og indre reise, med inntrykk fra natur, kultur og landskap.
Olav den hellige og den eldste pilegrimsvandringen i Norge
Pilegrimstradisjonen i Norge henger sammen med kong Olav Haraldsson som ble Norges store viktige helgen. Olav falt i slaget på Stiklestad i 1030. Han ble gravlagt i Nidaros, Trondheim, og det oppstod raskt fortellinger om mirakler i forbindelse med den døde kongen. Et år seinere ble han helliggjort av kirken. Tro og politikk var tett forbundet i middelalderen. Olav den hellige ble et viktig symbol for Norge, for kirken og for konger som ville legitimere sin rett til kronen.
Helgenkulten rundt Olav den hellige utviklet seg raskt, og spredte seg også utover i Europa. Nidaros ble etter Olavs død et viktig pilegrimsmål.
Opprinnelsen til pilegrimsvandringen
Kristen pilegrimstradisjon har sin opprinnelse helt tilbake til Kirkens eldste tid. De første kristne ville besøke steder som var forbundet med Jesus, som Jerusalem og Betlehem. De eldste kristne menighetene hadde mange martyrer som ble regnet som helgener.
Etter hvert fikk kirken en stor utbredelse av martyrer og helgener, og pilegrimsvandringer ble vanlige i hele den kristne delen av verdenen. Pilegrimsvandringer var viktig for mange, og etter hvert ble det også vanlig at kirken påla mennesker å dra på pilegrimsferd som bot for synder.
Om å reise til Nidaros i 1070 e.Kr:
I 1070 skriver erkebiskopens «sekretær», historikeren Adam av Bremen, en beskrivelse av biskopens reise til kirken i Nord, blant annet til Nidaros. I den forbindelse beskriver han pilegrimsferden til Nidaros:
«Nordmennenes viktigste by er Trondheim. Den er nå prydet med kirker og besøkes av mange mennesker. Der ligger den høysalige konge og martyr Olavs legeme. Ved hans grav virker Herren den dag i dag de største helbredelsesundere. Og folk som tror at de kan hjelpes gjennom den hellige manns fortjenstfulle gjerninger, strømmer dit langveisfra. Hvis man seiler fra Ålborg eller Vendsyssel i Danmark, kommer man i løpet av en dag over til Viken, som er en by i Norge. Derfra holder man til venstre og seiler langs Norges kyst, og på den femte dagen når man fram til byen Trondheim. Man kan også ta en annen vei, som fører fra danskenes Skåne over land til Trondheim. Men denne veien over fjellene tar lengre tid, og ettersom den er farefull, unngås den av reisende.»
Da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537 ble pilegrimsvandringer forbudt.
Europeisk kulturvei
I moderne tid har Trondheim og Nidarosdomen igjen blitt et mål for pilegrimer. På 1990-tallet ble pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim merket og istandsatt. Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim slik vi kjenner den i dag ble offisielt åpnet av HKH kronprins Haakon 29. juli 1997.
I dag er Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim i Norge, Danmark og Sverige merket med St. Olavsvegenes logo. I 2011 fikk pilegrimsleden status som Europeisk kulturveg, under Europarådets kulturveiprogram.
Dagens pilegrimer har ikke først og fremst religiøse motiver for sin vandring. I middelalderen var de fleste pilegrimene religiøst motivert, selv om sikkert mange var preget av eventyrlyst eller andre beveggrunner for å vandre av gårde. I dag er det mange ulike motivasjoner for å legge ut på pilegrimsvandring. Spennende landskaper, ren natur og gode vandringsveier frister de fleste som legger ut på pilegrimsleden. Møte med historien og andre mennesker er også en sterk motivasjon.
Historiske veifar og stier
Pilegrimsleden slynger seg gjennom bygder og byer, krysser fjell og fosser og snor seg langs de eldgamle stiene i møte med historie, kultur og lokale tradisjoner. Her er det kulturminner fra tusen år tilbake i tid. Mennesker som bor langs leden kan fortelle historier knyttet til gamle hus, kirker og landskap, samtidig som de kan by på lokale mattradisjoner og spennende overnattingssteder. Her møtes pilegrimer, vertskap og lokalbefolkningen.
Pilegrimsleden er en vandrings- og kultursti som lar deg utforske både natur og åndelig landskap.