Høgkleivas skjulte historie – de gamle murene

På vei opp mot det høyeste utkikkspunktet på Høgkleiva går du gjennom en åpning i en lav og overgrodd mur. Det går en smal sti opp til det høyeste platået, som er omgitt av stup og bratte skråninger. I skråninga mot nord kommer muren til syne igjen, men den ses ikke så lett fra toppen.

Ånond Versto

De lave murene er svært gamle og forteller om de urolige og voldelige tidene i dalen for nærmere 2000 år siden. Trepalisadene som murene støttet opp er for lengst borte, det samme er soldatene eller bøndene som holdt vakt.

Trygghet for bygda

Fra toppen av Høgkleiva var fiender synlig på lang avstand. Bygda kunne varsles og forsvar mobiliseres. Kanskje kunne folk rekke å rømme unna, eller barrikadere seg bak murene oppe på det utilgjengelige platået.

Gårdene lå ikke så langt unna Høgkleiva og murene her oppe. Står du på det øverste platået og ser mot nord, ser du nok stavkirka og litt av dagens gårdslandskap med jorder og beitemark. Selv om mye er forandret gjennom nærmere 2 000 år, går det an å tenke seg til tilbake til et annet utsyn der røyk fra ildsteder i langhusene blandet seg med røyken fra smia og latter og rop fra barn og voksne.

Bygdeborger – forsvarsverk eller noe helt annet?

Slike murer på til dels utilgjengelig steder blir kalt bygdeborger her i Norge. Murene på Høgkleiva er en av fire bygdeborger i Gudbrandsdalen. Lignende murverk finnes mange steder i Innlandet og de er vanlig over store deler av Sør- og Østlandet og Trøndelag.

Betegnelsen bygdeborg knytter murene til lokalsamfunnet og gir en militær- eller forsvarsmessig tolkning. Denne tolkningen har røtter tilbake til 1800-tallet, og nyere forskning sår tvil om at dette var den eneste bruken av disse stedene. Kanskje var slike steder også kultiske eller religiøse anlegg, kanskje var det bosetning på noen slike områder i perioder. Noe av årsaken til at vi vet så lite om hva disse stedene kan ha vært, er at få er undersøkt arkeologisk i stor skala.

Ånond Versto

Vår forståelse av fortida

Undersøkelser så langt tyder likevel på at bygdeborgene særlig var i bruk i yngre romertid og folkevandringstid, altså fra noen av de første århundrene e.Kr., fram til ca. 550-tallet e.Kr.  Rett nord for Høgkleiva, i området rundt Ringebu stavkirke, er det funnet ulike spor etter bosetning fra denne eldste perioden av jernalderen, og det er lett å forestille seg at bygdeborgen kan ha hatt funksjoner i tilknytning til gårdene i nærheten.

Vi har tolket murene som del av et lokalt forsvar i en tid som var preget av kriger og uro, der eliter og et hierarkisk samfunn tok form og der også storfolk i Gudbrandsdalen hadde forbindelser og allianser med maktsenter lenger sør i landet, og dagens Danmark og Sverige. Kanskje var det også menn fra dalen som drog ut som leiesoldater i germanske eller romerske hærstyrker.

Ånond Versto

Visste du at…

 det finnes mange sagn om at tjuver og røvere holdt til i bygdeborgene rundt om i landet? Fortellingene om røverne hører hjemme i en tid da frykten for landeveisrøvere var reell. Bygdeborgene var isolerte steder som det lett dannet seg fortellinger rundt.  

Hvis det seinere blir gjort arkeologiske undersøkelser av murene og området innafor platået kan det hende man får ny kunnskap og forstår Høgkleivas eldste historie på andre måter. Det er jo en spennende tanke, det også.

X