Velkommen til Høgkleiva

På Høgkleiva møter ny kunst lag på lag med historie, sagn og fortellinger. Bygdeborgen fra jernalder, sagnet om søsterklokkene og fortellingen om retterstedet.

Kunstverket «Hovudet, Klokkeporten og Falkesteinen» danner en ny inngang til bygdeborgen. Virker nærheten til de gamle murene til bygdeborgen tilbake på skulpturene?

Ferdselen på kongevegen er erstattet med pilegrimer og turgåere. Middelalderens pilegrimstradisjon er tatt opp igjen i vår tid. Mange har gått før oss over Høgkleiva. Noen har gått med lette skritt, andre med tunge. All verdens tanker og ærender har passert.

Høgkleiva er en overgang. Historien og kunsten er som en pendel. Mellom fare og trygghet. Fra utenfor til innenfor. Hvilke nye forbindelser skaper skrittene våre?

Ånond Versto

Bygdeborgen

Lenge før veien fantes gamle krigersamfunn. Fra bygdeborgen på Høgkleiva var fremmede soldater og fiender synlig på lang lei. Bak murene og stupet var man så trygg man kunne være. Lydene av den eldste delen av jernalderen er nesten umulig å fange opp. Vi går nærmere 2 000 år tilbake i tid. Ville vi forstått hva de ropte, forstått advarsler og uro, eller er det som å reise til et fremmed land? Ville vi forstått øksene og spydene. Sverd etter romersk skikk, kyndige bueskyttere som spenner buen. Bønner til ukjente guder. Var det nødvendig å ofre? Klarte de å beskytte gårdene nede i lia?

Ånond Versto

Pilegrimsleden

I vår tid er veien tatt opp som pilegrimsled, en forenkling av de bratte stiene litt lenger opp i åsen som middelalderens pilgrimer fulgte. Vi er i middelalderens pilegrimslandskap, på den langsomme ferden mot Nidaros.

Ånond Versto

Kongevegen over Høgkleiva

Kan du se for deg hester trekkende på vogner og karjoler opp over bakkene her? Hører du kuskene som brøler til hestene mens pisken sveiper over de svette hestemanene? Eller tjenernes skritt som letner når veien flater ut og toppen er i sikte? Da det store følget til Christian 6, eneveldig konge over Danmark-Norge, slet seg opp mot Høgkleiva i 1733 hadde veien blitt kraftig utbedret i forkant. Dronningen beordret likevel bærestol.

Det er lyden av 1700-tallet. Veibyggerne sprenger bort bergnabber og fjell og bygger murer over ur og stup. Det er den nye tiden som kommer med fornuft, vitenskap og ingeniører.

Veien lagde en ny linje fra dalen og opp gjennom den bratte åsen. Den kilte seg mellom de eldgamle stiene, murene på bygdeborgen og vardestedet ovenfor Høgkleiva. Brant det fra varden var det fare på ferde. Ingen måtte sovne på post.

Ånond Versto

Retterstedet

Kongene skiftet fra Christian til Fredrik og tilbake til Christian. Men kongen så ikke i nåde til Sigrid Guldbrandsdotter Brandstadkampen. Hverken bønner eller vitneforklaringer hjalp henne i rettsaken. I 1764 falt skarpretterens øks over hodet til Sigrid, det var straffen for barnemord. Bygdefolket måtte overvære henrettelsen på retterstedet ned i bakken nord for Høgkleiva. Henrettelser var et offentlig skue, makabert og brutalt. Barnets far gikk fri. Øksa som synger i lufta og desperate bønner er også lyder fra 1700-tallet.

Ånond Versto

Tankeplass

Det er som om skrittene til alle som har gått her før oss danner usynlige forbindelser som vi veves inn i. Gjenlyden av skrittene veves sammen med stein som raser ned i ura, kvister som knekkes og den nygamle lyden av klokkene. Kirkeklokker som også har varslet fare. Kunstverkene Hovudet, Portalen og Falkesteinen på Høgkleiva forbinder fortiden og det som kan ha skjedd her, med oss som går her i dag.  Klokkene på portalen minner om sagnet om Søsterklokkene, men portalen er også en inngang til noe som er ukjent eller nytt. Kanskje også utrygt eller farlig.

Høgkleiva er et stopp på veien, en liten passasje.

Pust ut etter bakkene.   

Praktisk informasjon

Beliggehet

Høgkleiva ligger langs pilegrimsleden mellom Fåvang og Ringebu stavkirke, ca. 3 km sør for Ringebu sentrum. Du går på god turveg. Det er en del bratt stigning på vei opp til Høgkleiva. Dette er en fin tur gjennom skog og kulturlandskap i Gudbrandsdalen.   

Adkomst

Du kommer til Høgkleiva til fots. Du følger pilegrimsleden nordover fra Fåvang (ca. 3 timer) eller starter ved Ringebu stavkirke og følger pilegrimsleden sørover (ca. 40 minutter). Pilegrimsleden er merket hele veien.  

\

Parkering

Du kan parkere ved Ringebu stavkirke eller i Fåvang sentrum. Pilegrimsleden i Fåvang finner du ved den høye bro. 

s

Sikkerhet

Her er stup og bratt terreng. Ferdsel på eget ansvar. 

Bål og åpen ild

Åpen ild i Høgkleiva-området er forbudt hele året. 

Kulturminne

Bygdeborgen er et automatisk fredet kulturminne. Inngrep i, eller ødeleggelse av kulturminnet er straffbart.

r

Kunstinstallasjonen

Ta hensyn til kunstinstallasjonene. Du kan klatre på «Falkesteinen», men ikke på «Hovudet» og «Klokkeporten».

Sporløs ferdsel

Ta vare på naturen rundt deg, husk sporløs ferdsel.

X