Historien om Prestegarden

Ringebu Prestegard ligger vakkert til i dalsiden med utsyn over stavkirken og Gudbrandsdalen. Det er en svært gammel gard som i dag består av seks bygninger, hvorav hovedbygningen, to stabbur og drengestua er fredet. Den store og prektige hovedbygningen ble reist i 1743, etter at den gamle hadde brent ned.

I 1920 ble det gjort en stor ombygging. Landbruket var i endring med andre krav og ny driftsbygning kom i 1921, med sin 35 meter lengde og 15,5 meter bredde. Før den tid var det trolig over 50 hus på grunnen til Prestegarden, med utløer og seterhus. De fleste er borte nå.

I nordre del av hovedbygningen er det en egen utstilling om stavkirken og stavkirker i Norge, om Prestegarden, hagen og prestene som har bodd der.

Presten flytter ut – hva nå?

Den siste presten som bodde i Prestegarden flyttet ut i 1991. Garden ble deretter stående tom, men i forbindelse med OL 1994 i Lillehammer åpnet det seg nye muligheter. Utbyggingen av hytteområdet rundt utforløypene i Kvitfjell trakk til seg entreprenører som var villige til å satse.

Et resultat av dette var at hovedbygningen ble restaurert og en stor Weidemannsamling på 40 bilder kom til bygda. Samlingen fikk fra 1997 plass i Prestegardens hovedbygning i regi av Einar Nagell-Erichsen, som drev galleri der fram til 2002. 

Faste Weidemann-utstillinger

I 1997–2002 var det faste Weidemann-utstillinger i Prestegarden, og fra 2006–2013 ble inntil 15 Weidemann-bilder vist i samarbeid med Lillehammer kunstmuseum. Deretter var det dessverre slutt med visning av denne samlingen av Weidemann sin kunst i Prestegarden.

Store endringer

I 2006 kjøpte lokale aktører Prestegarden av Opplysningsvesenets fond. Stiftelsen Ringebu Prestegard ble dannet av Ringebu historielag og Ringebu sokneråd. Ringebu kommune var med og finansierte deler av kjøpet og er fast representert i styret.

Det ble gjort store økonomiske investeringer i årene etter 2006. Dette omfatter hagen, vognskjulet, drengestugua, stavkyrkjeutstillinga, ny Weidemannsamling og nå ombygging av låven med silokummen til kulturbygg. 

Dette hadde ikke vært mulig uten økonomiske bidrag fra blant annet Sparebankstiftelsen DNB, i tillegg et godt samarbeid med kommune, fylkeskommune, Gudbrandsdalsmusea, frivillig innsats, venneforening og andre bidragsytere.

«Stiftelsen skal gjennom sin drift søke å utvikle kulturtilbudet både for bygdefolket, distriktet og tilreisende gjennom å iverksette/initiere ulike kulturarrangement».

Ny sjanse for Weidemann

I 2018 fikk imidlertid Stiftelsen Ringebu Prestegard en gyllen mulighet gjennom en milliongave fra private givere. En ny Weidemannsamling på 21 bilder ble kjøpt inn og i 2019 ble den vist som en fast utstilling. Mesteparten av gaven er gitt av én enkelt privatperson, som anerkjennelse for den store innsatsen de frivillige gjør for driften – og for arbeidet med å videreutvikle stedet. Et utvalg av denne samlingen vises årlig som en del av Sommerutstillingene.

I tillegg ble det i 2020 inngått en intensjonsavtale med Stiftelsen Ringsveen. Formålet er at den kunstner som har vært residenskunstner i Ringsveen, kan stille ut som en del av Sommerutstillingene året etter. I 2020 var det Kristin Tårnesvik.

Ringebu Prestegard drives i dag som galleri og serveringssted om sommeren og som møtested i vinterhalvåret. De siste årene har det også vært utstillinger i forbindelse med vinterferie, påske og jul. 

Viste du at…

Presten i Ringebu mellom 1855–85 ble svært betydningsfull for bygdas unge. Han het Niels Christian Hald (1808–1896) og hadde selv 13 barn, men han ble også «far» til 13 nye skolehus.

Disse fikk han reist da han fikk ansvaret for omlegging av skolevesenet i bygda, fra omgangsskole til fastskole i 1860.

Han var også opptatt av at folk måtte få komme i arbeid for å tjene sitt daglige brød og at lediggang var det verste.

Prester som har bodd i Prestegarden gjennom tidene

1991

Reidun Rakontonirainy
Vikarprest sommeren 1991. Hun og mannen var de siste som bodde i prestegarden.

1985–91

Arild Strand, født i Vardø.
Han var blant annet prest i Hongkong før han kom til Ringebu. Han hadde sau og gris i vognskjulet og dyrka fôr til sauene i hagen.

1975–85

Magnor Kristen Langset (1938-2012)

Han kom fra Årdal i Sogn til Ringebu i 1975.

1954–74

Simon Dahlen (1904–1995), født i Venabygda.
Han er til nå den første og eneste presten i nyere tid som var fra bygda. Han stod bak prosjekt som Mandalen kapell og Landstadmonumentet i Seljord, der han var sokneprest først. I Ringebu etablerte han Venabygd fjellkapell og Ringebu ungdomssenter.

1932–53

Jon Lunke fra Nedre Lånke i Øyer.
Under den siste delen av krigen ble han bortvist til Bindalen.

1914–32

Fredrik Elster Schreiner
Bygde vognskjulet og ny driftsbygning. Han var også prest da stavkirken ble restaurert i 1921.

1901–13

Wilhelm Frimann Koren, født i Selje.

1886–1900

Vilhelm Andreas Wexels Kaurin
Han holdt god orden på alt.

1855–85

Niels  Christian  Hald (1808–1896),  født i Arendal.
En av de mest framstående prestene i bygda med ansvar for omlegging til fastskole, omorganiserte fattigvesenet, stod i spissen for etablering av Ringebu sparebank i 1860 og starta Ringebu Sognebibliotek i 1874. Maren og Niels Hald fikk 13 barn sammen.

1839–55

Jørgen Bernhoft, født i Oppdal
Han var utdannet ved universitetet i Christiania. I åra 1836–39 ble det hungersår. I 1839 bodde 4051 mennesker i Ringebu, av disse led 1057 stor nød.

1827–38

Søren Christian Sommerfelt, født på Toten. Han hadde universitetseksamen i 1816 fra København. Søren var en kjent botaniker i Europa. I 1836 fant han sammen med andre botanikere gressarten huldregress (Cinna latifolia) ved Stulsbruene i Ringebu.

Det finnes en oversikt over prester helt tilbake til 1270. Resten av denne oversikten finner du inne i Prestegarden på det gamle forpakterkjøkkenet. Her henger også mer informasjon om Prestegarden i gamle dager og livet der. Velkommen innom!