Retterstedet ved Høgkleiva

Den 1. april 1763 ble det funnet et barnelik gjemt under trappa på Ringebu Stavkyrkje. Sigrid Guldbrandsdotter Brandstadkampen ble nokså snart satt i lensmannsarresten på Vestad. Hun tilsto etter hvert at barnet var hennes, men vedgikk aldri å ha drept det.

Far til barnet var Guldbrand Brandstad, som var soldat og bonde. Da Sigrid ble med barn, presset han henne til å skjule tilstanden sin, og han fikk tak i fosterfordrivende middel. Han truet henne med at han ville drepe seg selv hvis noen fikk vite om barnet som skulle komme, eller at hun fortalte noen at han var faren. Guldbrand var nemlig gift med en annen kvinne.

 

Rettsaken

Sigrid var alene da hun fødte barnet, og senere sa hun i retten at hun i sin forvirring ikke kunne si om barnet var levende eller ei. Hun sveipte det og gjemte det, og siden hjalp Guldbrand henne med å gjemme barneliket der det senere ble funnet. 

Under rettsaken nektet Guldbrand alt, så lenge det lot seg gjøre. Men det var folk i bygda som visste mer om saken, og som ville vitne for Sigrid. Resultatet ble at han måtte vedgå både farskapet, trusler og den senere innvirkningen. Trass i dette ble Sigrid i den endelige dommen funnet skyldig alene, og uten noen formidlende omstendigheter.

Rettsprotokollen

Dommen ble anket til både lagretten, overhoffretten og til kongen (Fredrik V.) i København, men til ingen nytte. Sigrid ble halshogd sommeren 1764, hodet hennes ble satt på stake, og hun ble gravlagt på retterstedet. Dette for at hun ikke skulle ligge i vigslet jord.

Henrettelsen skjedde på knausen langs Kongevegen. Henrettelser var et offentlig skue, og skjedde langs datidens hovedveg.

X