Velkommen til Påskeutstillingen 2025

12. april til 27. april

Kl. 12.00 – 16.00

På helligdager kl. 11:00 – 16:00

Offisiell åpning 12. april kl 12:00 

Finn ut mer om utstillerne

Gunn Vottestad

Gunn Vottestad har selv vokst opp i et slikt hus hun bruker i motivene sine, nærmere bestemt Myre i Vesterålen.

De ble tegnet av Husbanken etter bombingen og nedbrenningen i Nord-Norge under 2. verdenskrig. Hus herfra er kjernen i Vottestads kunst: «Jeg elsker å vandre rundt med fotoapparat blant de nordnorske etterkrigshusene på høy sokkel. Husene uttrykker for meg mennesker og det skjulte liv.» Hun fanger også det spesielle lyset nordpå; dagslys uten sol i mørketiden og midnattssol sommerstid. Vottestad hadde sin første utstilling i 1997, og verkene hennes har i alle år siden vært etterspurt hos et stort publikum.

Håkon Bleken

Det er en stor glede for Stiftelsen Ringebu Prestegard å kunne vise verk av nylig avdøde Håkon Bleken, en av våre fremste samtidskunstnere. Han arbeidet helt til det siste, og i Vognskjulet henger flere trykk datert 2024. Ja, de aller fleste er faktisk av nyere dato.

Bleken fikk sitt gjennombrudd i 1970 med en serie kulltegninger, «Fragmenter av et diktatur», som fornyet kulltegningen som medium. Siden har han benyttet uttrykksformer som collage, maleri, grafikk og glassmaleri. Han har illustrert flere litterære verk og blir ofte beskrevet som en kunstner som forteller historier i bildene sine, som har et budskap.

Blekens livssyn var preget av humanisme, kristendom og etterkrigstidens store estetiske diskusjon: Hvordan skape kunst i skyggen av Holocaust? I de siste tiårene kretset verkene hans mye omkring døden. Det å skape bilder ble en måte å holde døden på avstand. Selv brukte han begrepet «dødsfordriv» om det å arbeide med kunst.

Bleken er representert i flere offentlige samlinger, blant annet Nasjonalmuseet, KODE og Trondheim Kunstmuseum, og har hatt en rekke utstillinger og utsmykningsoppdrag.

Werner Anderson

Med samfunnsengasjert tilnærming til kunsten stiller Anderson, gjennom sine poetiske fotografier og filmer, åpne spørsmål om kollektiv og individuell bearbeiding av fortid og nåtid.

Han tar også opp temaer knyttet til forholdet mellom mennesket og naturen. Anderson har svennebrev i fotofaget, i tillegg til tegne-og maleutdanning og filmlinje på folkehøyskole.

Karrieren har hittil vært mangfoldig, bl.a. flere utstillinger i forbindelse med Nobels Fredspris 2024 og 22. juli-terroren i 2011.

Marit Anna Evanger

Marit Anna Evanger: «Mine fotografier har i hovedsak vært motivert av mennesker i relasjon til sitt indre liv, med en klangbunn av romlige faktorer, ofte sett som scenografiske elementer.

Jeg er stadig på jakt etter poesien i det udefinerbare, overraskelsen i det man ikke trodde eksisterte.» I de senere år har naturen fått en større plass i motivkretsen. Hun er særlig opptatt av naturens generøse og positive kraft; det produktive på den ene siden og stagnasjon og sammenbrudd på den andre.

Evanger er fotoutdannet fra FAMU i Praha og har stilt ut i inn- og utland.

Heidi Holje

Heidi Holje lot seg inspirere av fenomenologien og naturens vesen i sin master i kunstfag i 2017.

«Naturen fascinerer og gir avkobling. Det sanselige og undrende sto i fokus. Jeg jobbet lagvis, både to- og tredimensjonalt, og ville at betrakter skulle lage sine egne historier ut fra det man så.»
«I mine intuitive og abstrakte malestrøk er naturen, det sanselige og undrende fortsatt med meg i det jeg gjør. Det er opp til betrakterens forforståelse, tilstedeværelse og egen opplevelse hva.» Holje er juryert medlem av Norsk forening for uavhengige kunstnere (NFUK) og har deltatt i en rekke utstillinger.

Trine Folmoe

Trine Folmoe maler klassisk figurativt: «Jeg tror det er en måte å se på, så naturlig, så selvfølgelig, som en måte å presentere seg selv.

Å leve i verden og virke i verden, og å betrakte den fra et annet rom, gjennom sin evne, gir en frihet.»

«Gjennom litteratur, teater, filosofi, musikk -finner man livet i en tenkt form, en edlere form. Det er dette mine forsøk handler om.»

Folmoe er utdannet fra bl.a. Statens Kunstakademi, og hun var Nerdrum-elev (1985-89).

Lavrans Borgen

Lavrans Borgen arbeider innenfor et abstrahert og fargerikt formspråk. Han skildrer menneskets komplekse følelsesliv og kognitive prosesser, og tematikken er ofte knyttet til mental helse og den medmenneskelige dynamikken mellom oss.

«Vi står overfor enorme forventninger og et voldsomt informasjonspress som kan resultere i indre mental nedbrytning, noe jeg selv har kjent på.» Malingen ble en teknikk for å bearbeide angst og uro. Det som startet som terapi i 2019, utviklet seg raskt til en lidenskap og fulltidskarriere. Siden har Borgen stilt ut på bl.a. Soli Brug, Galleri Hervold, Galleri Fenka og KHÅK Kunsthall.

Ingjerd Ytterdal

Ingjerd Ytterdal er opptatt av kroppens møte med natur og arkitektur. I disse landskapene utforsker hun minner, tilhørighet og forgjengelighet.

Hun rekonstruerer spor av mennesker i natur og urbane landskap. Individ og samfunnsspørsmål interesserer henne. Materialvalg og metode gjenspeiler et lengre opphold i Asia, og ved utstillingen i Ringebu viser hun tre billedserier i collage, kalligrafi og maling på silke. Ytterdal har bl.a. en Master of Visual Arts fra Hong Kong og er medlem av kunstnerfellesskapet KunstSkansen.

Hege Iren Aasdal

Hege Iren Aasdal har svennebrev som korgmakar og har hatt stipend fra Norsk Håndverksinstutt 2020-23.

«Eg brenn for å produsere korger direkte frå naturen rundt meg, og vidareføre tradisjonar og kunnskap både om bearbeiding av materialar og om fletteteknikkar. Eg held kurs i eit mangfald av forskjellige materialar og teknikkar. Eg haustar materiala lokalt og bearbeider dei til jamne, mjuke føyelege band. Med dette somgrunnlag fletter eg haldbare, praktiske og vakre korger basert på og inspirert av vår rike tradisjon, og hvert produkt er unikt.»

Kari Bente Faldeide

Kari Bente Faldeide, utdannet fra Statens Håndverks-og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi, er født i Athen i 1958 og bosatt i Oslo.

Hun er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet og Norsk Kulturråd, har deltatt på Høst- og Østlandsutstillingen og hatt flere utstillinger. Faleides arbeider utforsker skjønnheten i sporene tiden har etterlatt, og hvordan alt trekkes mot jorden for til slutt å bli til jord. I den prosessen endrer formen seg, blir mindre åpenbar og mer organisk og abstrakt. Faleide arbeider med kull og pastell i store formater og med mindre koldnålsraderinger, etsninger og linoleumssnitt.

Karin Køltzow

Karin Køltzow har hatt billedkunst som yrke siden 1980-tallet. Hennes bakgrunn strekker seg fra Gerlesborg Konstskola och Kulturhärd i Bohuslän til gjesteperiode ved L’Ecole de Louvre i Paris.

Hun har også hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Hennes livsvei har gitt henne solid erfaring både som forsker og faglitterær forfatter. Køltzow søker uvanlige kombinasjoner av teknikker og materialer i sin billedkunst.

Hun kan kombinere kull og tempera, kull og tjære, samt olje, kull – og støvsuger! Motivene hentes ofte fra dyreverdenen, og bildene bærer alltid preg av rytme.

Nerdrum møter modernismen

UTVALG FRA JAN PETTER RØNNINGS DONASJON

Odd Nerdrums grafiske trykk i klassisk, figurativ stil

møter her europeisk og norsk modernisme.

Ungarsk-franske Victor Vasarely var en av det 20. århundrets viktigste kunstnere, grunnlegger av optisk kunst (OpArt), konsekvent abstrakt i uttrykket og representert i gallerier og samlinger over hele verden.

Gunnar S. Gundersen, Jacob Weidemann, Inger Sitter, Ludvig Eikaas og Odd Tandberg, var alle pionerer og sentrale i tidlig norsk modernisme. De eksperimenterte med farge, form
og teknikk inspirert av samtiden.Alle står sentralt i norsk etterkrigskunst.

Per Remfeldt, tilhørte samme generasjon, men har vekslet mer mellom det figurative og det nonfigurative. Mens den tyve år yngre Victor Lind er mest kjent for sine politisk engasjerte serigrafier. Det utstillte verket er derimot grafikk av det mer dekorative slaget.

Kai Fjell, født i 1907, og dermed den tidligste av de norske etterkrigskunstnerne som vises her, var en hovedfigur i 1930-årenes romantisk-ekspressive maleri i Norge. Han er fortsatt høyt verdsatt hos kunstpublikum.

VINTERSPORTPLAKATER

OL-PLAKATER OG FOTO MED VINTERSPORTMOTIVER

I Norge sto skisportens vugge i Morgedal og skisport er norsk nasjonalidrett med hundretusener av aktører. De olympiske vinterleker er populære konkurranser, som arrangeres hvert fjerde år.

Siden starten i Chamonix i 1924 har De olympiske vinterleker
vært arrangert to ganger i Norge; Oslo (1952) og Lillehammer (1994). Lekene markedsføres bl.a. med offisielle OL-plakater, som
er populære samle- og dekorasjonsobjekter. Opp gjennom tidene har skisport, snø og vinter også inspirert fotografene, noe som har resultert i mange spektakulære og interessante bilder. I Prestegarden vises nå både fotografier og plakater av forskjellige slag.