Bygdeborgen

Lenge før veien fantes gamle krigersamfunn. Fra bygdeborgen på Høgkleiva var fremmede soldater og fiender synlig på lang lei. Bak murene og stupet var man så trygg man kunne være. Lydene av den eldste delen av jernalderen er nesten umulig å fange opp. Vi går nærmere 2 000 år tilbake i tid. Ville vi forstått hva de ropte, forstått advarsler og uro, eller er det som å reise til et fremmed land? Ville vi forstått øksene og spydene. Sverd etter romersk skikk, kyndige bueskyttere som spenner buen. Bønner til ukjente guder. Var det nødvendig å ofre? Klarte de å beskytte gårdene nede i lia?

Pilegrimsleden

I vår tid er veien tatt opp som pilegrimsled, en forenkling av de bratte stiene litt lenger opp i åsen som middelalderens pilgrimer fulgte. Vi er i middelalderens pilegrimslandskap, på den langsomme ferden mot Nidaros.

Kongevegen over Høgkleiva

Kan du se for deg hester trekkende på vogner og karjoler opp over bakkene her? Hører du kuskene som brøler til hestene mens pisken sveiper over de svette hestemanene? Eller tjenernes skritt som letner når veien flater ut og toppen er i sikte? Da det store følget til Christian 6, eneveldig konge over Danmark-Norge, slet seg opp mot Høgkleiva i 1733 hadde veien blitt kraftig utbedret i forkant. Dronningen beordret likevel bærestol.

Det er lyden av 1700-tallet. Veibyggerne sprenger bort bergnabber og fjell og bygger murer over ur og stup. Det er den nye tiden som kommer med fornuft, vitenskap og ingeniører.

Veien lagde en ny linje fra dalen og opp gjennom den bratte åsen. Den kilte seg mellom de eldgamle stiene, murene på bygdeborgen og vardestedet ovenfor Høgkleiva. Brant det fra varden var det fare på ferde. Ingen måtte sovne på post.

Retterstedet

Kongene skiftet fra Christian til Fredrik. Men kongen så ikke i nåde til Sigrid Gulbrandsdotter Brandstadkampen. Hverken bønner eller vitneforklaringer hjalp henne i rettsaken. I 1764 falt skarpretterens øks over hodet til Sigrid, det var straffen for barnemord. Bygdefolket måtte overvære henrettelsen på retterstedet ned i bakken nord for Høgkleiva. Henrettelser var et offentlig skue, makabert og brutalt. Barnets far gikk fri. Øksa som synger i lufta og desperate bønner er også lyder fra 1700-tallet.

Tankeplass

Det er som om skrittene til alle som har gått her før oss danner usynlige forbindelser som vi veves inn i. Gjenlyden av skrittene veves sammen med stein som raser ned i ura, kvister som knekkes og den nygamle lyden av klokkene. Kirkeklokker som også har varslet fare.

Kunstverket «Hovudet, Klokkeporten og Falkesteinen» på Høgkleiva forbinder fortiden og det som kan ha skjedd her, med oss som går her i dag. Klokkeporten minner om sagnet om Søsterklokkene, men er også en inngang til noe som er ukjent eller nytt.