Menneskene er i bevegelse i forhold tilhverandre og til verden. De reiser og føler og søker. Linjer og flater støter sammen og knas til en dynamisk helhet. Noen av billedbeboerne har et rikt indre liv, andre leker stol-leken.

Egeberg er først tegner, så maler. Hun er kjent for sin enkle svarte strek, men de siste årene har fargene fått en større plass i arbeidene. Hun har hatt mange utsmykningsoppdrag ogen omfattende utstillingsaktivitet. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen.

Skogen og mellommenneskelige relasjoner er gjennomgående motiver. Motivene kommer fra en introspektiv tilnærming til omverdenen, og observasjonene manifisterer seg i platen. Hun har deltatt ved en rekke utstillinger, og arbeidene hennes vises på gallerier i hele Norge. Øverbye har mottatt flere stipender og er medlem av Norske Billedkunstnere og Norske Grafikere.

De siste 15 årene har han hatt flere utstillinger med motiver fra Antarktis i sør til Svalbard i nord, og i 2020 utga han boken, «Antarctica», den første i en rekke på syv sammen med Ole Mathismoen. Brendhagen samarbeider med artist og designer Henriette Enger ved høstens utstilling. Han ville undersøke hva som skjer når en fotograf og en maler møtes; en maler med den «rette» streken, eller uttrykket.

Hun etablerte Oslo Glass Studio i 2023 sammen med Kjersti Johannessen og Ina Kristine Hove. «Å jobbe med glass er som et forhold der vi begge har behov og grenser. Vi oppdager og vokser sammen, men kan også skade hverandre. Varmt glass må håndteres forsiktig, mens kaldt glass er hardt, men skjørt og skarpt. Glass er min valgte partner, fordi skaperverket er en prosess, som ikke kan skje uten samhandling og gjensidig respekt».

Han ser på garnet som en både bokstavelig og metaforisk rød tråd mellom tradisjon og samtid, og arbeider med garnets muligheter i møte med andre materialer. Wilhelmsen er opptatt av gjentagelser, rytme og brudd i sine arbeider, og finner det interessant å ligge i grenselandet mellom det flate veggteppet og skulpturen. Han har deltatt i flere gruppeutstillinger og laget utsmykning til Lommedalen Kirke. Han har sitt atelier i Bærum.

Interessen for håndarbeid og tegning, inspirasjon fra ornamenter og geometriske former i vevnader og broderier, førte henne til akrylmaleriet, silketrykk, linoleumstrykk og kollasj. Hun er opptatt av farger, opplevelsen av lag på lag, transparens, bevegelse og komposisjon, tid og rytme. Særlig i kollasjene er rutenett og geometri satt mot organiske og mer lekne former.

Hun har også en 2-årig utdannelse fra Nydalen Kunstskole i Oslo, og holdt sin første utstilling i 2006. Hun har hatt en rekke separatutstillinger og er kjøpt inn av private samlere og bedrifter i inn-og utland. Gudbrandsdalen og fjellene omkring står i en særstilling i hennes kunst, og hun inspireres og arbeider hovedsakelig i dette området.

Motivene har gjerne innslag av assosiasjonsskapende elementer; ofte i et figurativt eller tildels abstraherende formspråk. I de nyeste arbeidene er det lagt større vekt på fargebruk. Han trykker alle arbeidene selv i håndtrykkpresse,og i små opplag.

Bendiksen har hatt en rekke utstillinger i Norge og deltatt i mange internasjonale grafikkbiennaler. Arbeidene er innkjøppt av flere offentlige samlinger og museer.

eller det er et malerverksted med flere kunstnere som står bak bildet. Annibale Carracci (1560-1609) var en av tidlig- barokkens store mestere og skapte verk som ble referansepunkt for den etterfølgende kunsten. Hans hovedverk finnes i Palazzo Farnese i Roma.

I 2006 debuterte han med romanen «Hestekrefter», som fikk god mottagelse og satte bygda (og Mobilstasjonen i Fåvang!) på kartet. Han fikk sitt gjennombrudd med «Hel ved» i 2011, som ga ham Bokbransjeprisen i Storbritannia for årets beste sakprosa, mens romanen «Svøm med de som drukner» ble en braksuksess og belønnet med Bokhandlerprisen for 2014. Mytting arbeidet i flere år som journalist i avisa Dagningen,

Aftenposten og Arbeiderbladet (Nå Dagsavisen), og skrev dessuten for Beat. Fra 1996 til 2008 var han forlagsdirektør i N.W.Mann og Sønn. 

Romantriologien «Søsterkokkene» (2018), «Hekneveven» (2020) og «Skråpånatta» (2023) er et mesterverk om et bygdesamfunns vei fra gammel til ny tid. Mytting bruker igjen elementer, navn og steder fra Gudbrandsdalen, og han fletter egen dialekt inn i fortellingen på uanstrengt og mesterlig vis. I 2022 ble han tildelt Doblougprisen.