Det var ikke før hun ble voksen at hun ble profesjonell kunstner. Hun har hatt billedkunst som yrke fra 1980-85. Hennes bakgrunn strekker seg fra Gerlesborg Konstskola och Kulturhärd, Bohuslän til Gjesteperiode ved Academie de la Grande Chaumière /L’Ecole de Louvre, Paris. Hun har også hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Karin har jobbet som forsker og prosjektleder ved Transportøkonomisk institutt. Karin Køltzow har et langt kunstnerskap bak seg med utstillinger i inn- og utland, og et mangeårig samarbeid med Det Norske Kammerorkester. Karins bakgrunn er fra Gerlesborg Konstskola och Kulturhärd (Bohuslän), og Academie de la Grande Chaumière (Paris). Karin har hatt Ulf Nilsen som mentor. Hun har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo, og var forsker ved TØI i 15 år samtidig som hun gikk over til billedkunst.

Karins livsvei har gitt henne solid erfaring. både som forsker og faglitterær forfatter. Forskererfaringen i tidlige år har gjort Køltzow uredd. Hun søker uvanlige kombinasjoner av teknikker og materialer i sin bildekunst. Dette er noe av hennes særpreg. Hun kan kombinere tempera og kull, kull og tjære, olje, kull og støvsuger. Karins tegninger blir sterke formidlere av levende liv. Samtidig møter vi enkelhet i hennes arbeider, og motsetninger – poesi og brutalitet, stillhet og utbrudd. Lengsel, glede, sorg. Alltid rytme. Les mer om hennes mangfoldige bakgrunn her: www.karin-koeltzow.no

Oppveksten beskrives som uvanlig i en utkant mellom fjellområdene Rondane og Dovrefjell. Erfaringene fra livet og oppgavene på gården har gitt Blæsterdalen ferdigheter og innblikk i mye som senere kommer til syne i hans arbeider som kunstner.

Motivene hans er knyttet til naturen og vår felles kulturarv knyttet til det norske landskapet, mennesket som gror inn i naturen og naturen som gror inn i mennesket. Elementene er i flyt og de er mangetydige, til tider på vei over i det rituelle.

Blæsterdalen har deltatt på en rekke separat og kollektivutstillinger, bl.a. i Trondheim kunstmuseum, kunsthallen Lysekil i Sverige og i kunstnerforbundet. Ståle har deltatt på kollektivutstillinger i flere land som Japan, India og England. Han er representer i Nasjonalgalleriet, Samtidsmusseet, Norsk Kulturråd, Nord Norsk Kunstmuseum, Riksgalleriet, British Museum, Lillehammer Kunstmuseum og Nordisk Konstsentrum i Finland.

Under studietiden jobbet han i barnehage og observerte barns oppriktighet og ærlighet, samt bevegelsesmønster. I mange av bildene hans er barna iført klovnedrakter, dette for å illustrere at barn kan være glade og triste på en gang.

Dang Van Ty har hatt flere illustrasjonsoppdrag for bl.a. Aschehoug forlag og Gyldendal Norsk Forlag. Han har også gitt ut to egne bøker.

Han har deltatt på flere separat- og kollektive utstillinger; Galleri Amare i Stavanger, Galleri Asur i Oslo, Galleri Smiegården i Sandnes og østlandsutstillingen, for å nevne noen. Dang Van Ty er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd og Oslo Kommunes Samlinger.

Noen av disse motivene er hentet fra Gudbrandsdalen. Midthun har tidligere jobbet som reklametegner, men har siden nittitallet kun arbeidet med nisseillustrasjoner. Han har illustrert en rekke barnebøker, gitt ut bok med egne tegninger, laget julekort og postkort og hans motiver er brukt på julefrimerker.

Ragnhild har deltatt på flere utstillinger. Hun har stilt ut ved bla. Galleri Ramfjord, juriert kollektivutstilling Hamar Kulturhus i 2019 og separatutstilling Valseter galleri Gålå. Slåen har også deltatt på kollektivutstilling på Døla atelier de siste 10 årene.

Ragnhild Slåens kunst preges av å forenkle det naturalistiske. Hun bruker rene overflater og linjer for å skape balanse og spenninger i bildene sine. I bildene forsøker hun å begrense fargepaletten, samt å bruke komplementærfarger som står i kontrast til hverandre. Slåen er inspirert av å ha bodd i Lofoten i ett år. Særlig fasinert ble hun av de forlatte og forfallne husene hun så. 

Studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo vil delta i prosjektet og prosessen i Fjøset vil bli dokumentert underveis av Brage Kvasbø, høgskolelektor ved TV-skolen på Høgskolen i Innlandet.

Alexandra vil bruke leira som er der på nytt og bygge en installasjon på gulvet som blir liggende hele sommeren som en av utstillingene til Senter for keramisk kunst. Leira som ligger igjen etter Katrines prosjekt må resirkuleres, det vil si slemmes opp igjen til en tykk slikker, og blandes med lokal saueull. Denne blandingen vil Alexandra modellere med. Leira vil bli blandet med ulike fargepigmenter for å få ulike fargenyanser.

Alexandra Engelfriet skriver om sitt prosjekt:

Raw and related to place. A large amount of raw, untreated wool, from local sheep, will be brought into the rough project space of Fjøset, a former byre. Through the use of this material the project will resonate with the age-old practice of ‘transhumance’, the movement of animals up the mountains in the spring for grazing in the highlands during the summer and down again in the fall to spend the winter in a stable. The wool will come from the sheep that roam the vast open spaces of the highlands above Ringebu.

Utstillingen er kuratert av Ingunn Svanes
Almedal og viser at keramisk kunst omfatter et
stort register av kunstneriske innfallsvinkler til
materialene leire og keramikk. Utstillerne flytter
grensene for leirens og keramikkens relevans og
anvendelse i samfunnet.

Utstillere:
Heidi Bjørgan, Tovelise Røkke-Olsen, Takumi
Morozumi, Toril Redalen, Eirik Falckner, Pauliina
Pöllänen, Trine Hovden, Brit Dyrnes og Tiril Havdal

Med formidlingsprosjektet “Keramikk i
Gudbrandsdalen – fra Fajansefabrikken i
Lesja 1760 til MENT på Fåberg 2022” vil vi
dokumentere og presentere hva og hvem
som har produsert keramikk i regionen som
keramisk industri, pottemakeri og kunsthåndverk.
Dette er et flerårig prosjekt der utstillingen
sommeren 2022 vil fokusere på forsøket med en
fajansefabrikk på Lesja rundt 1760, Ivar Skurdal
1790-1840 og hans virksomhet som pottemaker
ved Mela, før man trekker linjer til designbedriften
MENT og deres produksjon av bruksgjenstander i
porselen på Fåberg utenfor Lillehammer

Som en del av utstillingen vil de besøkende få bli
kjent med tradisjonelle keramiske former som
har blitt produsert i regionen og de vil kunne
få prøve seg på tradisjonell dekor med oksyder
på hvit tinnglasur inspirert av de historiske
gjenstandene fra fajansefabrikken. Sidsel Hemma
fra designbedriften MENT vil demonstrere
støpeteknikk og vise hvordan produktene
deres blir laget i dag, der de blant annet bruker
innfarget porselen når de støper.

Som i 2021 blir det arrangert åpne dager i
pottemakeriet der barn i alle aldre er invitert til å
prøve å dreie, modellere og bygge i leire.